Besøk fra Noreg, arbeidsstart og ymse observasjoner:)

hola chicooos!!

long time no see. mucho tiempo nada mirar!! det får jeg ta på min egen kappe. fått slikt et buzy liv her nede, hehe.. neida, jeg lever et langt mer bedagelig liv enn hjemme i norge, men sannelig fyller dagene seg opp på forunderlige vis. og godt er det. starter dagens innlegg med to gladnyheter! den ene er ingen overraskelse, men helt klart en gladsak for det, nå er det nemlig under to uker til Tina kommer og flytter inn i mitt naborom!! gladsak nummer to, selveste Kaxeline kastet seg rundt i går og bestilte billett til Buenos Aires!!!! det betyr at jeg vil være akkompagnert av to flotte jenter, delvis samtidig frem til 10.desember! a mi me gusta!!!

så, hva har skjedd siden sist. jeg og edith har utviklet et nært forhold gjennom disse 4 siste ukene. på grunn av bratt læringskurve akter jeg å fortsette å møte denne strikte, men allikevel varme damen et par ganger i uken fremover også. vi begynner å bli nokså godt kjent. hvertfall har hun kommet inn på meg. her om dagen satte hun seg ned for å leksere meg i hvordan studieteknikk jeg burde ha.( føles ganske ironisk, når jeg er utdannet lærer selv, men det bryr ikke Piafen seg noe om) jeg som til og med har kjøpt penner i 4 forskjellige farger for å holde ordern. men det var visst ikke bra nok for Edith. Hun fortalte dog at jeg kunne langt mer enn jeg selv trodde, men også at jeg måtte være mer fokusert og mindre distre når jeg gjør leksene mine. At hun har avslørt mine distre egenskaper syns jeg er på grensen til imponerende, spesielt siden jeg sitter alene i klasserommet, uten at sommerfugler som flakker forbi. jaja, dama er rett og slett ikke dum.

i dag har vi fri, både fra jobber og skole. det skyldes at på denne dag, 12.10 er det 517 år siden selveste Cristobal Columbo skyldte i land og oppdaget dette kontinentet. ganske interessant at dette feires, i hvertfall markeres. men på den annen side, så er det veldig åpenlyst at argentinerne i stor grad er av europeisk avstamning. mange blå og grønne øyne å se omkring så i dag, søndag nr to skal vi til Puerto Madero, kan sammenlignes med aker brygge, spise sushi for så å legge oss i parken for å se på den blå himmelen. nok en hard dag med andre ord.

I morgen blir min første dag på La Casita. Gleder meg til å komme igang med litt arbeid La Casita er et aktivitetssenter for barn og unge. ca 40 stk kommer dit hver dag, for å få mat, enten før eller etter skolen. vår oppgave blir i grunn bare å være sammen med de, leke og gjøre aktiviteter. jeg er ganske sikker på at jeg skal lære de engelsk, har jo troppet opp med diverse læringsmateriell fra Læringsverkstedet, så jeg er klar! men dette skal være noe barna selv ønsker, ikke noe de må. hele sentret er opprettet for å fremme barnas rettigheter i forhold til FN's barnekonvensjon.
jeg nevnte vel så vidt sist at jeg også skal ha en annen jobb. den har jeg i grunn påbegynt allerede. forrige onsdag var jeg og Martin, en annen frivillig som er medisinstudent fra Oslo, og holdt foredrag på engelsk for en rekke studenter (litt kleint å ta det på engelsk da 95% var norske økonomi og kulturstudenter, men de 3 øvrige personene måtte jo forstå oss de og). vi er altså blitt hyra inn av et barnsykehus her i byen. tradisjonen i argentina når man blir skadd eller skal opereres er nemlig at man tropper opp med et stort nok antall venner/familie på sykehuset for å få den blodmengden man måtte trenge av disse. Barna på dette sykehuset kommer langveisfra fra andre deler av argentina. de er innlagt her, uten foreldre og venner i nærheten, derfor er dette sykehuset ekstra trengende på blodfronten. Martin og jeg håper og tror at en del av studentene vi snakket med kommer og gir en halvliter nå på onsdag. vi tilbød dem til og med at vi kan møte de på t-bane stasjonen for så å ekskortere de til sykhuset. alt for å gjøre det så lett som mulig etterhvert skal vi reise og besøke spanskskolene rundt om i byen, fr der må det jo oppholde seg utlendinger slik som oss. dette er på en måte min deltidsjobb her nede, men jeg liker det. deføles direkte meningsfylt. for hvert menneske vi får til å donere blod kan 2-3 barn bli utskrevt tidligere eller rett og slett få hyppgang i sitt sykehusopphold. vi besøkte sykehuset forrige lørdag og så de ulike avdelingene, så mye skjønne barn, men knappe forhold. dagene der må være lange.. standarden kan sammenlignes med norske sykehus anno 1920.

utover alt dette så føler jeg i grunn jeg har kommet inn i en del rutiner her nede. byen er fremdeles ufattelig stor, men vi begynner å forstå de ulike delene, hvor er det bra å spise, shoppe, dra ut, etc. feriefølelsen er i grunn borte, nå bor jeg her hehe.

hva som skjer politisk her i landet er noe jeg så gjerne skulle ha forstått. hver bidige dag er det flere store demonstrasjoner i byen. streik er også en yndet aktivitet. en dag forrige uke streiket et hlt sykehus, så depå nyhetene, hele bygget var mørklagt og køene med fortvilede foreldre med syke, gråtende barn armene var laaaange. kan ikke forstå at det er lov en gang. demostrasjonene skaper også enorme trafikkproblemer da de selvsagt ser seg ut de største og mest sentrale gatene i byen. her om dagen skulle jeg på skolen, hade beregnet god til slik at jeg skulle komme tidlig til t-banen for å få sitteplass og 20 min til å lese litt i Halvbroren. (går på på første stopp) da va det slevsagt streik. alle t-banelinjer stod i hele byen mellom 06 og 09. og de streiket i rushtiden på ettermiddagen og. da måtte jeg finne en plan b for å rekke spansktimene. jeg tar den trege trange bussen, tenkte jeg da. men jeg hadde selvsagt ikke mynter! mynter er eneste betalingsmiddel på bussen og mangelvare i byen, dette har jeg nevnt før. etter 4 mislykkede kioskbesøk, ingen kunne veksle min store seddel, måtte jeg ta en taxi til skolen.trafikken var kaaoos. han kjørte meg til en annen t-banestasjone, nå var jo klokken blitt over ni. den t-banen er det trangeste jeg noensinne har vært inne i. bena mine var så vidt nede i gulvet. og resten av kroppen min var sikkert en halvmeter til siden i forhold til bena. jeg stod som en S og tenkte lettere irritert at dette landet slettes ikke fungerer-....!! 20 min forsinket til skolen forteller edith meg at dette er argentina, her må man bare være tålmodig. javel.

det hotteste på nyhetene her om dagen er forsåvidt christina Kirchner's nye lovforlsag som nå behandles i senatet. det er en medialov. en lov som skal forhindre en tv-stasjon /radiostasjon å ha mer enn en kanal. det er vel ikke så ille å rydde opp litt. men det sies også at dette er presidentens måte å sete munnkurv på de kanaler som er såkalte antiperonister og taler i mot hennes sak. om dette er tilfelle må jeg si Kirchner bedriver mysifistisk aktivitet.
nylig byttet hun ut samtlige ledere og sentrale stillinger i landets største statistikkbyråer og satte inn sine egne folk. den måten kan ikke statistikk over hvor mange fattige det er i landet feks komme ut. de fattige her er det maaange av, over 30% lever under fattigdomsgrensen, den grensen er satt på 215 dollar. det vil i at en familie på 4 får inn under 215 dollar i måneden betegnes som fattige. 215 dollar, selv her nede, på 4 personer på en måned er LITE. store deler av de fattige lever for enda mindre og spiser ikke et måltid om dagen en gang. men synet på de fattige her er veldig rart. i stedet for å se problemet i øyet og gjøre noe med de, stues de fattige vekk der de ikke er til bry for andre. hvertfall det inntrykket jeg har fått. jeg kjører forbi en slags ghetto med bussen innimellom, skal prøve å ta bilde av den en dag. veldig rart fenomen, for midt inne i byen hvor er det er helt ok standard finner man plutselig en egen innhengning. her har folkene bygd sine egne hus av sliten rød murstein, det er gjørme overalt, vinduer og dører er skjeve, og et slags elekstrisk nettverk ligger som et slags edderkoppnett over hele området.. stusselig.

nå skal jeg komme meg ut i solen, vel fonøyd med mitt bloggeskippertak dagens gjøremål er unnagjort

håper alt står bra til der hjemme,fortsett å holde meg oppdater på at som skjer! har hørt rykter om at snøen har falt enkelte steder! er ikke det litt tidlig??
uansett, nyt høsten!! det er jo en fin årstid det og da...

yours truly,
Marianne